For Rogalands Avis og flere av våre aviskolleger blir 2011 en reise inn i et svart hull, eller – hvis vi har tur – en ferd mot lønnsomme digitalløsninger.

Rogalands Avis står på en sjetteplass på listen over aviser som mottar produksjonsstøtte. Om lag 12 millioner kroner i året blir brukt for å gjøre denne avisen konkurransedyktig mot en seks ganger større konkurrent, og etter min og flere andres mening er 12 millioner en god investering for å opprettholde et mangfold innen journalistikk, meninger og annonser i Stavanger. Alternativet er en monopolavis som gradvis vil svekkes redaksjonelt. Aftenbladet og BT er gode aviser av mange grunner, to av de viktigste heter Rogalands Avis og BA.

Da Mediestøtteutvalget la fram sin innstilling denne uken, var framtiden til min avis dyttet såpass langt bak som kapittel 8.2.2., tabell 8.6. Utvalget er så ettertrykkelig delt at det kan bli vanskelig for politikerne å plukke med det som er overordnet – de elementene som skal til for å opprettholde mediemangfoldet. Det er nemlig ikke de cirka 300 millioner kronene i produksjonsstøtte som er pengene det kives om. Den drøye milliarden i indirekte pressestøtte – kjent som momsfritak – har vært stridens kjerne i utvalget. Skal vi beholde nullmomsen, som har vært ganske synonym med overskuddene til de største avisene? Eller skal vi gå for en svensk modell med åtte prosent moms?
Og hvorfor skal staten gå glipp av milliarder, som den ville ha fått ved å legge på 25 prosent moms på aviser? Slik indirekte støtte opptrer i mange former i mange land, i USA fortviler mange redaktører over at US Postal undergraver annonsemarkedet når de bærer rundt uadressert reklame.

Avisøkonomisk vil åtte prosent moms være ødeleggende for noen og kritisk for de fleste i en tid der vi prøver å lage digitale avisversjoner av den typen som kaster penger av seg. 2011 er året for avisenes famling inn i den digitale betalingsalderen, det er året jeg og andre avissjefer må begynne å tjene penger på iPad, iPhone og andre smartdingser. Blant nettavisene har bare VG Nett vært lønnsom, og med et løssalg som ramler blir det mindre igjen av inntektene fra papiravisen. Derfor kan 2011 bli et svart hull for mange aviser. Den politikeren som vil noe med mediemangfold og ytringsfrihet lar ikke 2011 være året det eksperimenteres med en lavmoms som ville påført Dagbladet et tap på 26,4 millioner og VG et tap på 67 millioner kroner.

Deler av utvalget foreslår å pløye lavmomsen tilbake til redaksjonene, men det er her noen av oss husker hvordan budsjettmøter på Stortinget kan se ut. Spesielt i tider med mindretallsregjeringer sitter stortingspolitikerne netter til ende for å lete etter manglende millioner til veistubben, brua eller sykehuset i sitt hjemfylke. I dag har Norge en garanti fra EU om at nullmomsen ikke kan røres siden den ble innført før unionens momsdirektiv, mens det altså er fritt fram for å sette den eventuelle lavmomsen opp til en avisdrepende høymoms på et nattlig budsjettmøte.