Politikeres sexskandaler er blitt en norsk og særlig stavangersk sjanger i journalistikken. Det graves møkk så det holder, men er hasjrøyking på 90-tallet relevant for voldtektssiktelsen mot Helge Solum Larsen?

En avklaring: Stavanger er en liten by som var mye mindre på 70- og 80-tallet. Jeg kjenner Helge Solum Larsen fra den tiden, og var i samme kameratgjeng som søsteren. Vi har av og til møtt hverandre over en kaffekopp eller lunsj for å snakke politikk. Vi har til og med tatt en øl eller tre på Cementen – og snakket enda mer politikk. Vi har aldri vært nære venner, heller gamle bekjente fra samme bydel som krysser hverandres spor. Tilfeldigvis tilhører vi en generasjon som gikk på Kannik skole noenlunde samtidig på 80-tallet. De fleste av oss kom fra borgerlige hjem, men med klare kulturskiller. De med boblejakker var en Unge Høyre-klikk, vi andre hengte på oss Fretex-frakker og soknet til landskapet mellom Unge Venstre og Sosialistisk Ungdom. Dette er et Stavanger Tore Renberg har skildret mesterlig.

Det har vært jaktet på historier om Solum Larsens fortid. Ett sted sto det at mannen har røykt hasj. Det har jeg, (uten sammenligning for øvrig) Jens Stoltenberg og Barack Obama også gjort. Vi inhalerte til og med – i likhet med noen millioner nordmenn og amerikanere av noenlunde samme generasjon og bakgrunn. At Solum Larsen har vært uforskammet i fylla? Det har han vitterlig. Jeg også, forresten. Jeg har sett mange journalister, redaktører og politikere blamere seg på ulike vis i over 20 år – noen til og med i edru tilstand. Skriver vi om det? Nei. Har noen med sjefsstillinger i pressen utnyttet sin makt overfor unge kvinnelige medarbeidere? Ja.

Poenget mitt: Den som graver etter dritt i et annet menneskes liv kan risikere å henge fast. De journalistiske motivene for å grave i Solum Larsens liv kan være så hederlige de vil, de fleste redaktører behersker kunsten å bygge en himmel av journalistisk edle motiver over sladder. Er det en sammenheng mellom tidligere handlinger og den angivelige voldtekten? Kjente partiledelsen til hendelsene? Var de så graverende at karrieren burde ha vært stoppet, som etter promilledommen i 1999?

Her er motspørsmålet: Er opplysningene relevante? Hva er sladder, hva er journalistikk? Er hasjrøyking på 90-tallet, promilledom og utskjellinger en del av karaktertrekkene til en mulig voldtektsmann? Da er vi mange potensielle overgripere. Jeg aner en ekkel ny- og dobbeltmoralisme i presse og politikk. Solum Larsen-saken kan tvinge mange politikere til å tenke 20 år tilbake og undres over hva de har sagt og gjort. Sexskandalene kan i neste omgang få som konsekvens at kandidatene siles enda grundigere i nominasjonene for å forebygge skandaler. Hva har de røykt? Hvem har de ligget med? Var de i så fall gift med vedkommende? Det kan bli så lavt under taket at det bare blir plass til Mitt Romney-politikere.