Konflikten i Stavanger Ap har gått fra vondt til verst. Borgerkrigen på Breitorget lar seg ikke løse før det velges en ny leder i partilaget.

Toledermodeller er en kjent måte å styre partier, aviser, teatre og fotballklubber på – og de lokale eksemplene finnes i hopetall. Definisjonen på toledermodeller som fungerer er enkel: De to lederne må tåle trynet på hverandre. Hvis ikke må én av dem ut, eventuelt må makten samles hos én person. To toppledere som har røket så effektivt uklare som Stavanger Ap-leder Ståle Johan Knutsen og ordførerkandidaten Cecilie Bjelland, er en sjeldenhet. Ved flere anledninger har jeg omtalt dem som en spennende duo, ikke minst fordi Knutsen og Bjelland har den næringsprofilen Stavanger Ap har manglet. Et strategisk godt grep for å utfordre Høyre i en by der næringslivet er ekstremt vitalt, men der det også må foretas veivalg framover. Derfor hørtes kombinasjonen av en advokat fra GDF Suez og markedssjefen i et webselskap ut som et politisk varp.

Det ingen så var en organisatorisk ukultur med påfølgende fornektelser i Stavanger Ap, og at uenigheten rundt økonomistyring og vedtekter avdekket to forskjellige verdener. I forretningsjuristen Cecilie Bjellands verden finnes det ikke rom for å la det bli november uten at styret har fått oversikt over den økonomiske driften i 2011. Det er flere tredjedivisjonsklubber i fotball som drives bedre enn Stavanger Ap.

Stavanger Ap greier neppe å synke dypere enn denne uken, da Bjelland (som ikke har stemmerett i styret), Kristine Gramstad og Arnt-Heikki Steinbakk stilte sine styreplasser til disposisjon. Å erklære mistillit på denne måten er det sterkeste virkemidlet styremedlemmer kan bruke, og forutsetter at Bjelland, Steinbakk og Gramstad på forhånd har prøvd alle mulige metoder for å rette opp styrets misere. Ellers kan den lokalpolitiske troverdigheten deres ha fått et banesår. Når trioen av så sentrale Ap-politikere stiller sine plasser til disposisjon må alle andre metoder være prøvd. Etter dette nytter det ikke å komme trekkende med eksterne meglere eller partisekretærer. Ikke engang sjefsinkvisitoren Haakon Lie hadde greid å slokke brannene på Breitorget.

Stavanger Ap styrer uvegerlig mot et årsmøte i februar der enten Knutsen eller Bjelland gir seg. Det blir neppe Bjelland. Begge har sine feil og begge har gjort sine tabber i Stavanger Aps nedsmeltingsprosess, men begge har til felles at de ikke kan fortsette sammen. Partisekretær Raymond Johansen har latt være å gå for langt inn i brannen for å unngå å bli svidd selv, likevel har Youngstorgets signal til Breitorget vært klart. Midt i striden blir Cecilie Bjelland – for øvrig er hun også sentralstyremedlem – trukket med i Aps programkomité sammen med Helga Pedersen, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, Rigmor Aasrud, Eskil Pedersen og Raymond Johansen. Kjøttvekten har som kjent alt å si i politikken – særlig i Arbeiderpartiet.