Faren for å bli fersket som gammel gris gjorde at jeg smugtittet meg gjennom siste episode av «Trekant». Før jeg sovnet konkluderte jeg at det er godt gjort å lage et program om sex uten sex.

Dagbladets førstesidehenvisning og NRKs potente promotering for øvrig sendte «Trekant»s seertall til værs som en – nåvel. Deling av seksualkunnskaper er selvsagt en fornuftig ting, der er trolig jeg og alle andre moderne foreldre helt på linje. På TV? Selvsagt. På skolen, i aviser, gjerne på Playstation 3 og i hvert fall som spill på Nintendo Wii. Den Store Samtalen om sex eller blomster og bier og sånt har gjennom generasjoner foregått på ulike rødmende måter, eller helst ved at de oppvoksende generasjoner har funnet ut på egen hånd hvordan de lager nye oppvoksende generasjoner. Noen har hatt informerende og velmenende foreldre, eller flaue lærere med plansjer som viser kjønnsorganer delt i to. Eller rett og slett en bunke krøllete pornoblader.

På noen tiår gikk Norge fra å være et sted der de mest dampende sidene i «Sangen om den røde rubin» av Agnar Mykle åpnet seg av seg selv – til å bli et Norge der det sendes orgasmekurs på statskanalen. Høyst ulike størrelser som Frank Rossavik, forfatter og medlem i Kringkastingsrådet og den kristenkonservative politikeren Anita Apelthun Sæle, er to av overraskende få kritikere. Det er kanskje også et tegn i tiden at mediene er så fragmenterte at de som har interesser av gynekologiske nærstudier finner utløp andre steder enn hos NRK, der det til og med er nokså mye sammenhengende prating mellom høydepunktene.

Det mest påfallende ved torsdagens «Trekant» er hvordan sex uten tilsetninger som kjærlighet og de cupidoske begrepene kåthet og glede tar seg ut. Den kliniske analysen av tre peniser i forskjellige tilstander og sexolog Haakon Aars, var direkte fjollete og trolig bare av interesse for urologer. Klimaks ble nådd for den amerikanske sexologen Carlin Ross som fikset en orgasme under kyndig hjelp av en latexbehansket ekspert på området, 82 år gamle Betty Dodson. Som en slags sidekommentator satt den stakkars «Trekant»-programlederen Johanna Zamble. Det kunne ha vært en scene i «Torsdag kveld fra Nydalen» eller en ny sesong i «Klovn» – der det forskes mye i livets flaueste sider – men det var altså opplysningsfjernsyn.

I sin tid ble Cupido kalt lektorporno, «Trekant» tilfredsstiller nok helst medisinerstudenter som fremdeles er i tvil om gynekologi eller urologi kan være noe å satse på.
Klinisk onani med 82 år gamle damer iført latekshansker som bisittere, er ikke særlig spennende. Det mest bekymringsfulle ved «Trekant» er at de fleste innslagene er forbi stadiene der noe er flaut, tabubelagt, skamløst, vulgært, opphissende. Hva skulle Agnar Mykle ha skrevet hvis noen hadde rukket å vise ham «Trekant»? Hva med Henry Miller – skulle han ha skrevet «Kliniske dager i Clichy»?