 Bidraget er publisert med ropert og har blitt hentet fram på Siddisland (søndag 2. oktober 2011). Les mer om roperten… De @sosiale medieneEr opphaussingen av de sosiale mediene en – ja visst – gedigen opphaussing? Vil noen peke nese av oss om ti år og si at vi like gjerne kunne ha hypet telefaksen? Torsdag kveld lå jeg på sofaen og var som så ofte før avisleser og TV-titter. NRKs og TV 2s nyhetssendinger surret vekselvis i bakgrunnen mens jeg leste DN Lørdags magasinhistorie om Björgolfur Thor Björgolfssons vekst og fall. Han var Islands første milliardær og er nå Islands første milliardær i gjeld. Frode Frøylands artikkel er en av de mange gode grunnene for å bevare troen på journalistikken (og Dagens Næringsliv!): Dybdeborende, opplysende, avdekkende, underholdende. Jeg kjenner verken Frøyland eller hans magasinkolleger i DN, jeg vet bare at de er Norges dyktigste journalister. De 18 foregående linjene kunne ha vært tvitret hvis jeg hadde giddet å komprimere dem til 140 tegn. Eller ha lagt dem ut på Facebook. Der kunne jeg ha fått seks-syv «liker» rundt mine betraktninger om en god artikkel, i tillegg til at en røys med annonser for islandske strikkegensere som sikkert hadde blitt sendt i min retning. Tilbake til sofaen: Twitter kvitret høylytt om at jeg heller burde ha vært på Folken for å ha fått med årets store UiS-/Aftenbladet-debatt om sosiale medier. Byens selvoppnevnte twitterkrati melder at @svelle er i toppform (det er heller ingen nyhet, Sven Egil Omdal er alltid i toppform), det er fullt hus (nå ja, 100 mann er ikke fullt på Folken), samt at tredjemann i panelet – en stakkars professor i retorikk – oppfattes som bortimot inhabil i sosiale mediedebatter fordi han bare har noen-og-200 venner på Facebook. Jeg vendte nesen fra Twitter til den fire dager gamle papiravisen og var klar til å felle en dom. Ja, jeg bruker Twitter, Facebook og vårt eget Siddisland-system daglig. Ja, jeg får innimellom tips om artikler og bøker jeg bør lese, og ja, det er kjekt å se at det står bra til med folk jeg ikke har sett på 25 år. Daglig humrer jeg over vittighetene til noen av dem jeg følger på Twitter, mens nivået på mine såkalte venner på Facebook ligger bekymringsfullt lavt. Jeg legger også ut sæbøpålørdager på de tre nevnte sosiale mediene, og det er selvsagt en kjekk ting hvis de av og til gir tilbakemeldinger og debatt. PS: Denne kommentaren kan bestilles på faks. Legg inn bestilling på 51 82 21 40.
Vist 1262 ganger. Følges av 7 personer. 
0
0
Annonse | |||||||||||
representant
Kommentarer
Det her er interessant. Ikkje det at det er så mykje nytt i å forherlige minuttene som heller brukes på papir enn på nett. Sjølv føler eg meg mislukka som menneske dersom eg skal sitte heime ein kveld og lese ei bok når eg kunne heller vore fysisk sosial eller deltatt i den store samtalen på nett. Men la oss ikkje gå i samme fella å snakke generelt om sosiale medier utifrå eins eigen bruk. Dersom du har kjipe venner på fb, er jo det først og fremst kjipt for deg og ikkje sosiale mediers feil?
Eg trur derimot at sosiale medier er komt for å bli, men også at det mangler ein del bevissthet i bruk. Som privatperson på kva folk deler og korleis ein kan tune inn strømmene slik at du får det du vil ha.
Aviser (og andre) som er interesserte i å skape viralt innhald på nett, må
Gjer du jobben, så får vi godt innhald som er interessant. Du har også rydda tid slik at du kan bruke dei sparte minuttene til å vere asosial papirlesar.
Tuningen, mekkingen, hidingen og uthivingen av dårlige venner er heller ikke nytt nytt. Jeg lar være å følge masete folk på Twitter, være venner med dem på FB, på samme måte som jeg ikke kaster vekk tiden på dårlige TV-programmer og romaner av Barbara Cartland.
Poenget mitt går mer på den gedigne hypingen av sosiale medier, og misforståelsen som ligger i at noen tror de sosiale mediene erstatter de etablerte (hvem husker vel ikke fjorårets hype da iPad skulle erstatte papiravisene?). Mine skriverier ble utløst av den noe overdimensjonerte dekningen av debattmøtet om sosiale medier i Stavanger på torsdag. 100 oppmøtte og tre-fire tvitrere som er konstant enige om hvilket fantastisk møte de deltar på, kan ethvert bedehus vise til.
Twitter fungerer utrolig bra som distribusjonskanal av artikler jeg og andre har glede av å lese, på samme måte som Aftenbladet Distribusjon gjør en solid jobb i Stavanger når de leverer meg dosene av RA, Aftenbladet, DN og Morgenbladet i papirform. Ja, innimellom drypper det inn et godt argument i ordskifter på Twitter og FB, men jeg er ikke i nærheten av å bli like opplyst som jeg blir av papiraviser.
Idealet ditt om tuning er bra, Herdis, men hvor mange som ikke er profesjonelle brukere er like bevisste? Mengden av tyt kommer like gjerne fra folk som burde ha visst bedre (journalister og politikere), som såkalte private brukere.
Del 2 av innlegget ditt tiltredes, men dette er bare en liten del av sosiale medier-fenomenet, dvs det som går på etablerte mediers bruk av sosmedier.
PS om papirbøker: Hva med å lese papirbøker i einsemd – for så å diskutere dem i litteraturgrupper, Herdis? Slike sosiale papirbokarrangementer kan være temmelig OK.
Det er vel litt for tidleg å komme med dommen over kva iPad og andre lesebrett vil få å seie for celluloseprodukta. Persomleg trur eg brettprodukta (og mobiltlf.) vil få svært mykje å seie.
Det er ikkje mange åra sidan det stod ein kommentar i DN med tittelen: Internett er ein flopp! Det var nok litt forhasta og overdrive, for å seie det mildt.
Eg trur heller ikkje at sosiale medier er ein flopp. Men dei er i utvikling, enorm utvikling. Og grunnen til det er at brukarane er i ei enorm utvikling. Fleire kjem til, unge som gamle, og dei brukar dei sosiale kanalane på ulike måtar. Og dei stiller ulike krav, har ulike behov. Det gjer til at også denne type medium forandrar seg, svært raskt.
Men sjølv om dette er sosiale kanalar, som på sette og vis kan lure ein til å tru at ein er del av eit kollektiv, er det i stor grad subjektive forum, der ein sjølv vel kven ein vil følgje, kven ein vil vere “venner” med, kva ein vil publisere og kor mykje tid ein vil bruke på denne typen aktivitet, på jobb som på fritida.
Ein kan ikkje “hisse seg opp” verken over kva andre gjer eller kva sosiale medium generelt sett inneheld, eller ikkje inneheld. For ein styrer jo sjølv flowen og kven som skal representere den.
Når det gjeld sosiale medium sin betydning for avisene, på papir og digitalt, trur eg at det vil avhenge av kva den ulike organisasjon gjer det til. Dei store redaksjonane vil nok komme til å ha langt meir nytte av slike medium enn dei små, om ikkje også dei mindre redaksjonane prioriterer denne typen medium til å innhente stoff, tips, etc. Det er snakk om ei prioritering – og ei omorganisering internt i redaksjonnane. For dei redaksjonane som ikkje ser betydninga av, og har interesse av, sosiale medium som viktige element i den daglege avisdrifta, vil tape; i alle fall myheitskampen og kampen om dei små folkelege hendingane.
Du skal ikkje kimse av fax, Bjørn, det finst framleis avisredaksjonar der den er flittig i bruk, til mellom anna postlister. Onsdag var eg på Åpenhetstinget og der fekk eg eit gledeleg gjensyn med Mr. Overhead. Herleg and I mean it :)
Det virker som perioden med kos, klemz, bamser, hjerter, blomster etc er over på FB, eller er det bare jeg som har lykkes i å blokkere alle sammen. Det som irriterer meg nå er alle lenkene folk på liv og død legge ut. Favorittmusikk, filmsnutter, kunst etc. etc. Det hjelper ikke at man i tillegg “må” like en masse tull, for å få med seg noen få gullkorn (Jeg “liker” Mercedes Benz for å kunne delta i en konkurranse)
Jeg er på FB for å følge med på hva som opptar mine venner akkurat nå Da får jeg heller leve med at været er bedre der de er, fisken de fanga var kjempestor og utrolig god, at (barne)barnet er verdens nydeligste unge og man derfor mår laste opp ti bilder tatt med mobil i dårlig lys. La FB være en feelgood kanal, ingen gidder å høre om hodepine, menssmerter, sure sjefer, dårlig vær etc. allikevel.
Twitter har jeg aldri skjønt. Greit nok for de som allerede har en menghet (som Svelle eller Orjas) men for oss vanlige dødelige som ikke har 5 interresante ting å meddele hver dag ser jeg ikke helt poenget.