Det høres ut som oppskriften på bråk å hente en jøde, en muslim og en kristen fra Jerusalem for å utstyre dem med kniver. Det ble heller oppskriften på én av mange små fredsprosesser i Midtøsten – lagt til Eiganesveien.

Forholdet mellom israelere og palestinere er verkebyllen verden aldri ser ut til å bli kvitt. Den ene amerikanske presidenten etter den andre prøver, før de gir opp i møtet med den jødiske lobbyen som er mektig nok til å forpurre et gjenvalg. Det er noen som likevel fortsetter der presidenter og FN stanger i veggen, og det er kokkene i Chefs for Peace. Blir det fred i Midtøsten av å lage mat? Det blir i hvert fall ikke fred hvis ingen prøver.

Dette ser ut til å være prinsippet til de fire kokkene som sendte ut den ene herligheten etter den andre til den usalige blandingen av politikere, prester, byens matmiljø, Røde Kors, kristne, muslimer og undertegnede i Røde Kors’ hvite hus på Eiganes. Dialogmøtet – eller dialogmiddagen – ble planlagt før 22. juli, men i serien av 22. juli-forklaringer er det lett å se hva terroren gjorde med oss. Vi som nylig var invitert til middag forsto hva de fire Chefs for Peace-kokkene holdt på med. Den gastronomiske opplevelsen var veldig lett å ta inn over seg, det er også litt lettere for nordmenn å skjønne hvilken frykt palestinere og israelere opplever rundt sine hjem når vi har opplevd noe av det samme rundt våre hjem.

Før 22. juli hadde jeg antakelig ironisert litt over Chefs for Peace og suppe for fred og sånt, nå ser jeg poenget deres etter at det kom et annet alvor over Norge. Både Bibelen og Koranen har sentrale historier om måltider, gjestebud og vertskap i sine skrifter. Å sørge for sine naboer er sentrale poenger i den kristne fasten så vel i muslimenes ramadan, minnet biskop Erling Pettersen oss om. Der jeg – en ganske så sekulær nordmann – satt med en kristen politiker, en prest, en etnisk norsk muslim og en teologiforsker – fikk kokkenes budskap mening. Dialogen rundt lammet, kveiten fra Hjelmeland og den himmelske isen gikk rundt prosaiske emner som fotball, arabisk grammatikk, valget i Egersund og engelske aviser, men også hva det innebærer av ubehageligheter for en muslimsk kvinne av norsk opphav å velge å gå med hijab. Hvem de plagsomme er? Nei da, ikke de kristne eller andre troende, det er vi sekulære som opphøyer oss til å være nedlatende og utstøtende.

Den kloke Røde Kors-mannen Ola Skuterud minnet oss om en annen klok manns ord. President Bill Clinton – antakelig den som har vært nærmest å skape fred i Midtøsten – sa en gang at fred begynner i det små – mellom enkeltpersoner. Fredskokkene fra Jerusalem begynte på det fredeligste prosjektet av alle – å lage mat sammen. Kniver kan være våpen, men for de jødiske, muslimske og kristne kokkene ble de redskaper for fred. Takk for maten!