 Bidraget er publisert med ropert og har blitt hentet fram på Siddisland (mandag 22. august 2011). Les mer om roperten… Politiets hvis og omDet svirrer mange «hvis» og «om» etter terrorangrepene. Pressens pågående spørsmål og de pårørendes behov for svar om sine døde er normalen etter katastrofer. For noen dager siden sendte BBC et intervju med en anonym politioffiser. Politimannen beskrev hvordan opprørerne lurte dem inn i feller, og hvor vanskelig det var å få hjelp fra kolleger som var opptatt andre steder i London. Politiet slet også med transporten fordi det var mangel på biler og busser. Ikke engang Metropolitan Police i London har kjøretøyene som skal til for å frakte politifolk rundt når det smeller mange steder samtidig, og bråkmakerne ved hjelp av sosiale medier koordinerer bevegelsene sine. – Det er ikke denne typen uro vi har øvd på, sa politimannen. Forrige ukes bråk i engelske byer, massakren på Utøya 22. juli og 11. september-angrepene har én ting til felles: De er anslag hinsides fatteevne. Angrepet mot Regjeringskvartalet var innenfor et mønster kjent fra Timothy McVeighs bombe mot den føderale bygningen i Oklahoma City, mens Utøya og tvillingtårnene ikke sto beskrevet noe sted. Det har vært mange skolemassakrer, men aldri et attentat mot et ungdomsparti på sommerleir på en øy. World Trade Center hadde vært under angrep tidligere, men aldri av to rutefly. Med fasit i hånd kan de fleste skråsikkert si at Anders Behring Breivik og Mohammed Atta burde ha vært stoppet tidligere. For den som legger vekk fasiten er det ingen overraskelse at politiet i Nordre Buskerud fredag 22. juli ikke var bemannet til å svare på 40 nødanrop på én gang. Og når den korteste veien til Utøya går fra Utvika camping burde vel beredskapstroppen Delta samlet seg der og ikke på Storøya 3,6 kilometer unna? Hvorfor kunne ikke Delta-folkene bare hive seg inn i et helikopter? Det sto jo et Sea King på Voldsløkka? Hvordan kan det ha seg at operatøren på 112 ikke satt Breivik over til Deltas operasjonsleder én av de to gangene han skal ha ringt? Svarene vil avsløre at feil oppstår når enkeltpersoner skal ta hurtige avgjørelser under press og basert på mangelfull informasjon. 22. juli-kommisjonen og politievalueringen vil gi svarene på en bedre måte enn nå når politiet svarer stykkevis og delt. Nå er tendensen at bistandsadvokatene prosederer ut fra fasiten. Utvika som samlingsplass for Delta var ikke logisk for politiet i 18.00-tiden 22. juli, på et tidspunkt de ikke kjente antallet attentatmenn. 22. juli-granskingene vil gi oss svarene, men ikke løsningene – fordi løsningene innebærer at terroristene vinner. Hvis alle «om» og «hvis» skal regnes om til stillinger i politibudsjetter, får vi alt annet enn et åpent samfunn. Vil vi betale prisen for nye 22. juli-scenarier i antall politihelikoptre, spesialstyrker og nok polititjenestefolk til å håndtere 40 nødsamtaler samtidig? Flytrafikken fortsatte etter 11. september. Det kan ikke bli nok politibusser i London, det kan heller ikke stå politibåter i beredskap ved hver norske innsjø.
Vist 272 ganger. Følges av 4 personer. 
0
0
Annonse | |||||||||||
representant
Kommentarer
Kjekt å endelig lese en balansert analyse av politiets arbeid.
Hvis man skal ta forhåndsregler for alle tenkelige cenarioer, som du nevner noen av, så har terroristene vunnet. Vi lever i en verden der det desverre er en del galne mennesker. Men å kunne forutsi slike handlinger som du beskriver er totalt umulig. Selv land med regimer som har såkalt jerngrep på sin befokning klarer ikke å hindre at slik galskap kan hindres. En del kommentarer i etterkant av 22.07.2011 har nærmest vært en heksejakt på syndebukker. Jeg er ikke i tvil om at alle berørte gjorde det som var i deres makt og etter beste evne.
Mitt enkle svar er nei. Det er ikke mulig, og har i seg alle elementer av hva vi ikke vil ha: En kontroll- og politistat styrt av angst.
Den makt terrorister har over samfunn, er også direkte linket til den makt samfunn gir dem. I så måte kan man faktisk hevde at det imperialistiske angstregimet Bush svarte med og som ble villig importert over hele verden, har øket problemene – ikke dempet dem. Vårt svar burde være å rive ned gjerder og stengsler, begrense overvåking og kontroll, innklusive DLD, og slutte å fore terroristene med grunner for å øke sin terror: Samfunnets svar er jo åpenbart i et demokratisk samfunn, – alle tar avstand fra det og terroristene har da ingen sak eller legitimitet.
Når det gjelder sammenhenger mellom forvirrede gjerningsmenn som McVeigh og Breivik kontra opptøyer i England, har du jo rett i at politiet ikke har eller kan ha ressurser til å håndtere all verdens teoretiske og praktiske scenarier. En vesens forskjell er likevel at opptøyene kan ses i sammenheng med tiårs feilet politikk: Fattiges opprør mot et forbrukersamfunn de faktisk ikke er del av. Tilfeldige galninger vil alltid finne sine argumenter, også uavhengig av store eller små linjer i det politiske landskap.
Demokratiet er under press, og hva som legges i “mere åpenhet”, høyst uklart. Det imaginære fiendebildet mot “anonyme” absurd og mer overvåking svimlende galt.
Selv heller jeg mot den teori at saklighetslære bør innføres i skoleverket, og at ikke-religiøse bør heve stemmene sine mere aktivt og ikke så lettvint akseptere at enhver debatt må inneholde hellige sandaler i ørkensand.
Her er linker til debatter jeg har initiert over samme tema: (Grønne tomler så langt.)
- A-Pressens pølsevev (42)
- Hvor mange passer Breiviks profil? (154)
- Sensur kan være bra! (129)
- Imperiets selvskading i London! (123)
- Gerhardsen / Blackshaw – jævelskap? (82)
PS: Burde du ikke kalle sonen din for Sæbø på en mandag? (Neida, jeg liker hva du skriver uansett dag!)