«Expats» blir en stadig viktigere del av Stavangers befolkning. Briter, amerikanere og tyskere fortsetter å flytte til oss – trøndere og østlendinger gidder som kjent ikke.

«Expat» er ett av disse mye brukte ordene som ikke lar seg oversette direkte til norsk. «Gjestearbeider» er nærliggende, og kan brukes om utenlandske statsborgere som er innom noen få år for å jobbe for Nato, oljeselskaper, finansnæringen eller kjøre buss. «Expat»-befolkningen i Stavanger vokser fort.
Det er briter, polakker, dansker, svensker, tyskere, amerikanere og franskmenn i den rekkefølgen som har sørget for å fylle opp mange av de 24.000 nye jobbene i regionen de siste årene. De fleste er ikke her lenge om gangen – hyppige jobbskifter utenlands er regelen i Nato og flere oljeselskaper – selv om det fra pålitelig hold sies at spesielt barna til Stavanger-«expats» ofte ønsker å bli.

To begivenheter denne uken har dreid seg om stavangerske «expats». Gjestearbeiderne har fått sin egen hjemmeside (www.stavangerexpats.com/), og byens egen Nato-sjef røpet at han vurderer å åpne sikkerhetsslusene for nabolaget på Gausel for å la sine egne gjestearbeidere bli bedre kjent med de lokale. Det første først: stavangerexpats.com er en sjarmerende blanding av råd om bank, forsikring, skjemaer og stive priser, til avsnittene under «kultursjokk». Her rådes «expats» til ikke å uttrykke forbauselse over at norske kvinner deltar på høyt nivå i arbeidslivet, eller at nordmenn like gjerne er samboende som ektefolk.
Hvis den engelskspråklige naboen din inviterer deg til cocktailparty sånn helt uten videre, da vet du at du blir innviet i «expat»-kulturen. Vi nordmenn blir nervøse av tilsynelatende formålsløse festligheter med ukjente. Grillfester med borettslaget, ja visst, gi oss gjerne et julebord eller en blåtur, men mingling med nesten-edrue briter, amerikanere, franskmenn og alt mulig, gir nordmannen sosial angst. Derfor bør opplyste siddiser sette seg inn i «expat»-kulturen og lære kodene, vi vil nemlig møte den oftere og oftere. Befolkningsstatistikken sier at nordmenn skyr Stavanger, befolkningsøkningen står vår egen fruktbarhet og utenlandsk innflytting for. Da kan det være like greit å takke ja til naboens cocktailparty?

Jåttå-general Wolfgang Korte oppgir alltid det samme rådet når han ønsker sine gjestearbeidere velkommen: Ignorer været og kjøp deg regntøy. Den tyske generalløytnantens bekymringer var alvorligere enn regn. Regionens skyhøye boligpriser betyr trøbbel for mange Nato-familier, spesielt de fra nye medlemsland. Mens forsvarsdepartementene i USA, Storbritannia, Frankrike og Tyskland kompenserer for prisleiet deres folk i Stavanger må finne seg i, er østeuropeiske Nato-ansatte nødt til å greie seg som best de kan. Og ikke alle har hatt råd til å bo her, var ett av budskapene fra Korte på en lunsj med politikere, politi, presse og annet godtfolk denne uken.